Vi sitter i kimono og spiser sushi i et stort badehus i Tokyo. Vi nyter stillheten i et tempel i Kyoto. Vi har møter med ordfører og guvernør og oppvisning for skoleelever og høyt graderte kampsportutøvere i Kobe. Vi er på offisielt Nanbudo-besøk i Japan.
Ingen går på rødt lys i Tokyo. Et hundretalls mennesker på hver side av veien venter tålmodig på grønn mann. Så stormer de mot hverandre og møtes på midten, som i en slagscene fra en krig. Forskjellen er at her slipper alle hverandre høflig forbi og ingen blir skadet.
Det finnes ikke søppel her. Ganske fascinerende, spesielt tatt i betrakting at det så å si ikke finnes søppelkasser heller. På flyplassen holder tre vakter orden på busskøen og stuer bagasje etter nøye opptrukne retningslinjer. T-banen suser effektivt og hurtig i alle retninger i et omfattende og komplekst rutenett. Ventetid? Glem det. I Japan går det meste som på skinner.
Sumobryting
Under den store Sumoturneringen foregår alt etter tradisjonell og høytidelig rutine. For første gang ser vi Sumobryting live, og det er en helt annen opplevelse enn å se det på TV. Allerede på vei inn mot arenaen føler vi trykket, og stemningen på tribunene er jevnt stigende ettersom kampene utkjempes. Det er riktignok mye rå kraft inne i bildet, men vi kan også nyte finslepen teknikk når kolosser blir kastet gjennom luften, ut av ringen og lander foran føttene på knipsende fotografer. Seremoniene før, under og etter kampene er omfattende, og gir de korte og harde konfrontasjonene en verdig ramme. Når vi går ut i den varme kveldsluften skjønner vi mye bedre hvorfor denne sporten er så populær her og hvorfor utøverne er store idoler.
Audiens hos ordføreren…
Elleve personer i svarte bukser og hvite skjorter stiger ut av svarte biler foran rådhuset i Kobe. Det minner sterkt om en gangsterfilm fra syttitallet, men vi skal bare på høflig visitt til ordføreren. I dype stoler sitter vi stille og drikker grønn te mens vi venter på mannen ovenpå. Han viser seg å være en hyggelig og imøtekommende mann som har lang prat med Doshu Nanbu om blant annet Nanbudo og hva som er årsaken til vårt besøk i Japan. Til slutt blir det en høytidelig og omfattende utveksling av gaver, og Doshu tildeler ordføreren Nanbudopass, diplom og 1. dan.
… og guvernøren
Tilsvarende seanse har vi hos guvernøren i Hyogo Prefecture, som er ”fylket” som Kobe tilhører. Mer grønn te, flere gaver og enda en 1. dan. Og ikke minst den viktige samtalen mellom guvernøren og Doshu. Etter møtene er Doshu godt fornøyd; vi har gjennomført de nødvendige formelle møtene og truffet de rette menneskene. Et essensielt og godt grunnlag for etableringen av Nanbudo i Kobe. Men det er også behov for penger til driften, og det arrangeres middag med sponsorer og andre innbudte gjester. Mye god mat, underholdning av ymse slag og demonstrasjon av Ki Nanbu Teiso og Genki – av Doshu selv – gjør utvilsomt et solid inntrykk.
Harmoni
Vi tar toget til Kyoto og kjører stappfulle busser fra tempel til tempel. Vi besøker det overveldende Sanju-Sangen-Do, med 1001 gudestatuer, og vi ser det gullbelagte Rokuon-Ji, idyllisk beliggende ved et vakkert tjern. Vi går også gjennom Tofuku-Ji, et gigantisk tempelområde med mange bygninger og flere små undertempler. Et av dem heter Reiun-In, og er en liten bygning med en liten, vakker hage. Vi er helt alene her. Kontrasten til Tokyos overfylte, støyende mylder er enorm. Her er det så stille, så pent, så harmonisk – og samtidig så kraftfullt. Parallellen til Nanbudo er ikke til å unngå, med sin myke, energigivende, ikke-aggresive – men så virkningsfulle – filosofi.
Oppvisning
På Doshus gamle skole i Kobe har vi først møte med bestyreren og hans folk, og igjen blir det gaveoverrekkelse og tildeling av æres-dan. Så kan vi endelig sette på oss draktene og vise frem hva Nanbudo er. Tilskuerne er Judo- og Kendoutøvere, andre skoleelever og representanter for ledelsen. Det er veldig spesielt å ha en slik oppvisning i Japan – i kampkunstens vugge – blant høyt graderte utøvere fra andre stilarter. Vi gjør en god figur og responsen er god. Etterpå kommer alle elevene bort til oss, tar oss i hånden og takker høflig og engasjert for oppvisningen. På t-banestasjonen på vei hjem treffer vi noen av dem igjen, og det blir ny runde med store smil, hilsninger og takking. En uforglemmelig opplevelse.
Kyodo
Vi får en oppvisning av bueskytingsstilarten Kyodo på nært hold i en dojo i Kobe. Det er en fascinerende og meditativ kunst der den lange prosedyren som leder frem til skytingen er viktigere enn selve skuddet. Veien er målet. Stille, høytidelig, langsomt og konsentrert skyter utøverne to piler hver, og det eneste som høres er føttene som subber langs gulvet og buestrengen som blir sluppet løs. Hvilepulsen vår er lav når vi går derfra.
Trening på kultursenteret
På Kobe Culture Center holder vi trening for innbudte og andre som er nysgjerrige på hva Nanbudo er. Unge og gamle, kvinner, menn, gutter og jenter deltar entusiastisk i rullinger, kast og forskjellige Ki Nagare-kombinasjoner. Etterpå får vi mange positive tilbakemeldinger fra deltakerne, og det ser ut til at vi har pirret den nødvendige nysgjerrigheten som kan få dem til å fortsette med Nanbudo. Vi bukker oss ut av dojoen med en følelse av å ha sådd et lite, men levedyktig frø.
Grått og trygt
Det er grått her. Ikke været, det er strålende og varmt, men byene. Gråbrune fargetoner strømmer kontinuerlig mot oss fra bygningene når vi kjører tog gjennom de nesten sammenhengende byene Kobe, Osaka og Kyoto. Dekorasjonene i og utenfor forretninger og restauranter er til gjengjeld svært fargesprakende og prangende. Drosjesjåførene har uniform og hvite hansker, og frakter oss trygt fra sted til sted på to-etasjes motorveier. For også i trafikken er japanerne høflige. Ingen utålmodig tuting og hårreisende forbikjøringer her, nei. Kontrollert effektivitet råder som vanlig.
Mat, mat, mat
Matopplevelsene er et kapittel for seg. De fleste av oss har spist sushi og andre japanske retter hjemme, men her får vi alle en rekke nye gastronomiske erfaringer. Vi sitter på gulvet ved lave bord med bena i groper i gulvet og får servert den ene eksotiske retten etter den andre. Vi spiser rå og deilig sushi, sashimi og maki, vi spiser den berømte Kobe-biffen som vi steker selv over åpen flamme på bordet, vi spiser maneter, haifinnesuppe, søte gulrøtter, rå ingefær og friterte chili, vi spiser soyabønner som er utnyttet i et utall flytende, faste og halvfaste varianter og like mange smaker, vi friterer kjøtt og grønnsaker som vi dupper i rått egg, vi spiser… mye.
Nanbus vei
I Kobe bor vi alle i Doshu Nanbus hus. Vi ligger ved siden av hverandre på madrasser på gulvet og spiser frokost sammen rundt det store bordet i øverste etasje. Det er en spesiell opplevelse å få nøkkelen til huset til Doshu som gave. Uansett hva vi har gjort i Japan har Nanbudo hele tiden ligget i bunnen. Ikke den fysiske delen, men filosofien har vi – bevisst eller ubevisst – hatt med oss. Vi har levd tett sammen som en stor familie, og vi har fungert sammen på tross av store individuelle forskjeller, på grunn av et felles mål og gjensidig respekt. Vi har gjort slik det skal gjøres i Nanbudo; vi har fulgt Nanbus vei.
Av: Robert Herland
Bakgrunn
10 utøvere fra Nanbudomiljøet i Skien og Oslo dro til Japan 16. – 26. september 2005. Grunnen var at Doshu Nanbu ville åpne tre dojoer i Kobe, som en begynnelse på etableringen av Nanbudo i Japan. Gruppen gjennomførte oppvisninger og offisielle møter under oppholdet, i tillegg til å bli bedre kjent med den japanske kulturen. Stefan Fagerli fra Skien Nanbudoklubb blir igjen i Kobe ett år for å jobbe som instruktør under den viktige oppstartsfasen.
Gruppen som var i Japan bestod av:
- Jan Moen. Shihan 6.dan Nanbudo, hovedinstruktør i Norge president the Worldwide Nanbudo Federation
- Rune O. Hansen. Shihan 6.dan Nanbudo, hovedinstruktør i Skien Nanbudoklubb, medlem av CINDA
- Per Wahl. 5.dan Nanbudo, hovedinstruktør i Oslo karateklubb
- Hanne Katrine Gulseth. 5.dan Nanbudo, hovedinstruktør for barn i Oslo karateklubb, president i the Norwegian Nanbudo Federation
- Eva B. Stubberød. 4.dan Nanbudo, generalsekretær i the Worldwide Nanbudo Federation, instruktør i Skien Nanbudoklubb
- Ronnie Hagen. 3.dan Nanbudo, hovedinstruktør i Sauda Nanbudoklubb
- Stefan Fagerli. 2.dan Nanbudo, instruktør i Skien Nanbudoklubb
- Robert Herland. 2.dan Nanbudo, instruktør i Oslo karateklubb
- Hans Kristian Stubberød. 1.dan Nanbudo, formann i programkomiteen for Japan-Norway Friendship 100 year
- Ken Knudsen. 1.dan Nanbudo, Skien Nanbudoklubb